Du ska' få en dag i morra..

Jeg hadde "fri" i dag. Det kan kanskje ikke akkurat karakteriseres som fri når jeg først var på intervju med en deltager kl 9 slik at vedkommende fikk seg en praksisplass. Å handle mat hører fredagen til. Så baka jeg en kake og satte en deig til  porsjonsbrød. Deretter fikk jeg antagelig noe som er mer innenfor normalen fri; på tur med Bajas! Det var et fantastisk vær og jeg tenkte at : jeg er heldig som har fri - midt på dagen! Så var det litt hyggelig prat med naboen med siste nytt om "businessen". Han var veldig begeistret og hadde selv noen morsomme planer. Jammen kunne han tenke seg å benytte seg av matlevering også - til sine jevnlige hobby/kamerat-treff! Det ville være tidsbesparende for gutta å gå rett på treff uten å måtte hjem for å spise! Han kunne bidra med transport også - ved arrangementer og eventer. Snakk om tur at jeg er på talefot med naboen - tenk så mange synnergieffekter det kan gi. Så var det hjem å gjøre ferdig bakst og noe annen mat.

Plutselig kjente jeg en liten anelse "angst" for hva jeg har gitt meg i kast med. Det skal lages mye mat av ymse slag for at det skal bli til å leve skikkelig av. Jeg prøver å dra meg inn igjen : Vi skal tilby så mye mer. Forskjellig mat, stemning. arrangementer og det lille ekstra. Folk skal kunne komme å fortelle hva de ønsker og vi skal hjelpe. Men tenkt at jeg har sagt opp jobben!? Jeg som daglig jobber med folk som er desperate for å få seg en jobb! Hva er det jeg tenker på!?Venninna mi fra barne og ungdomsåra sa til meg på telefon i dag;   Du er så flink som går for drømmen! Du tror ikke at jeg egentlig er teit, da ? sa jeg.. Jeg var i det ambivalente hjørnet akkurat i det øyeblikket...  Vi kom til enighet om at det iallefall var verdt et forsøk for å å kunne krysse det av i boka.

Det kommer en dag imorra - som gir muligheter for ny lærdom, ny erfaring, masse moro, slit, bekymring og glede. Det ville være for trist å komme til den dagen da du vet at morgendagen kanskje ikke kommer og det som ikke er gjort må få stå ugjort. Når den dagen kommer vil jeg ikke tenke at jeg var "teit" som ikke gjorde mer ut av det livet jeg fikk. Jeg vil tenke at jeg gjorde det jeg kunne få ut av det - på min måte - på godt og vondt.

Sikkert lurt å sondere terrenget litt før man begir seg utpå..



Kan jo sørge for at det er en brygge i nærhet - kanskje med en
gummiring tilgjengelig (?)



Med dette motet og den vakre dagen som fylte både hode og kropp bakte jeg en tomatkake. Det hadde jeg aldri gjort før - så det ville sikkert bli bra. Den var faktisk god og imorgen er den sikkert enda bedre :-)

En SØT idè blir til virkelighet

Nå skjer det veldig mye på en gang. Vet ikke hvordan jeg skal si det, men jeg kan begynne med å strukturere det i en modell som heter SØT. Modellen er et verktøy innenfor coaching og veiledning.  S=Situasjon nå. Ø=ønsket situasjon. T=tiltak.
S= Behov for å gjøre noe lystbetont og moro. Få noe mer ut av livet mitt. Leve ut noen drømmer før jeg blir for gammel og ikke har mot og tiltakslyst mer. Ø=Jeg vil gjøre noe jeg har lyst til. Noe jeg har drømt om i mange år. Jeg vil lage mat, skape gode stemninger,opplevelser, entusiasme, påfyll og ha mulighet til å påvirke andres hverdag, og ikke minst min egen,  i positiv retning.
T= Gjøre noe med det! Gå for drømmen! Starte prossessen!

Som tenkt så gjort. Målet er å drive med mat, selskapsvirksomhet og arrangementer på gården Snørsvald her jeg bor. Vi har jo denne gamle løktørka hvor vi hadde sommerfesten. Jeg inviterte en venninne inn i drømmen og konseptet og hun hadde gått med noen av de samme drømmene. Vi drodlet, bestemt oss for å satse og tok kontakt med Link som er en veiledningstjeneste her i Larvik. Vi fikk råd og tips og gode tilbud om videre veiledning og så var vi plutselig videre i prosessen. Vi jobber nå med forretningsplanen, stifter selskapet, fordeler roller, forbereder oss til etablererprøve, skjenkeprøve, skaffer tilveie midlertidige lokaliteter for oppstartsdriften og mange andre praktiske gjøremål. Vi lærer mye og vi har mye vi helt sikkert ikke aner at vi skal igjennom - heldigvis :-)

Jeg har sagt opp jobben min fra nyttår! Den som intet våger, intet vinner (Tjo-hei). Fått redusere stillingen min til 50% frem til det for å jobbe med etableringen. I tillegg tar jeg 30 studiepoeng i Coaching og veiledning. Venninnen min, Brit og jeg er begge sykepleiere. Hun jobber med rehabilitering og jeg har jobbet med terapi og nå i det siste med veiledning. Både hun og jeg har mye annen kompetanse og erfaring som vi helt sikkert kommer til å dra nytte av. Så nå må dere følge med fremover - se hva vi kommer til å tilby. Det er en veldig morsom og utrolig spennende tid vi er inne i. Det er med skrekkblandet fryd å gi slipp på noe trygt og stabilt for å begynne på noe helt annet som er noe mer usikkert. Men hadde vi ikke hatt trua på å lykkes, så hadde vi aldri gjort det! Er det ikke litt S(PR)ØTT?! ;-)