Det er ikke fristende - det er heller ikke fysisk mulig for meg. Jeg har selvfølgelig krisemaksimert akkurat dette flere ganger i min villeste fantasti: Den dagen kommer da jeg bare MÅ ta det. Den solide kapselen med gjennomsiktig plastdragering hvor man ikke trenger å ha så veldig livlig fantasi for å se at nærmere rottegift komme du ikke: ANTIBIOTIKA!
Den bakenforliggende årsaken er at jeg i en alder av 44 har oppnådd en tilstand som er mest vanlig i puberteten: å få røde flekker, kviser og hud som flasser i ansiktet. Det verste er at det er en kronisk hudlidelse! Jeg har hatt det i mange år - men aldri så ille som nå. Jeg har heller ikke skjønt hva det var - inntil fastlegen min med nærmest 100% sikkerhet kunne konstatere at det var Rosacea. Ja - ja tenkte jeg. Det går vel over. Sole meg litt mer og sånn. Det pleier å hjelpe. Det skulle jeg IKKE gjøre - og det går IKKE over. Jeg ble henvist til hudlegen - bare for å være helt sikker. Det var nå jeg skjønte alvoret og begynte å google fenomenet! Å herregud - ikke spise hvitløk, chilli, sterkt krydder og mange fikk store utslag av å drikke rødvin! For den noe over middels interesserte i både god mat og vin - for ikke å snakke om solen og lyset som er kimen til livet mitt - så ble det en aldri så liten nedtur. Det likte Rosacea. Da ble den bare mer hissig. Hudlegen kunne bare konstatere at Ja - det var akkurat det det var. Hun mente det ikke var så ille, bare jeg brukte høy solfaktor og jeg behøvde vel ikke sminke meg (les: se ut som et spøkelse resten av livet)?! Hun dro ei lekse om at både sminking, hårfjerning og annet rart vi holdt på med var tillært forfengelighet og helt unødvendig. Jeg smilte litt vagt, høflig - og tenkte at : det KAN du ikke mene!!?
Så i forfengelighetens navn starter jeg nå med disse horrible tablettene for å dempe det noe hissige utbruddet - midt i min favorittårstid med lange kvelder, rødvin og tapas med chilli og hvitløk (det kunne jo ikke bli verre! ). Men - det som egentlig er problemet er at jeg ikke klarer å svelge dem. Jeg har alltid vært så tranghalsa. Det er mulig det er et psykisk problem (jeg er jo ellers ganske glupsk) - som jeg tror foreldrene mine er skyld i. De prøvde nemlig til stadighet å lure i meg disse grønne sjøsyketablettene når vi skulle kjøre til eller fra hytta eller andre feriesteder. Smart som jeg var (er) så skjønte jeg det jo og fant tabletten i både mat og drikke når det nærmet seg avreise. (Fortsatt husker jeg smaken av Mills appelinjuice med et hint av innbilt sjøsyketablett) Så jeg tror jeg har en "traume".
Men ned skal "faenskapen" - så jeg tyr til "sykehjemsmetoden" : dele dem, ta ut rottegifta og blande i syltetøy. Det går fint. Så topper jeg det hele med noen gode slurker Biola.
Ikke fall for fristelsen og slutte etter oppnådd effekt, da - sa hudlegen -
la det iallefall gå fem uker. Tenker på hvor mange ganger jeg som sykepleier har sagt det til andre. Fytti fy.. vi får nå se hvordan det går..
