Service - hva er det?

Nok en gang blir jeg blir jeg stum av undring over hvor dårlig service det til tider er i enkelte butikker. I dag hadde jeg eslet meg på et kjøpesenter her i byen i håp om å gjøre noen røverkjøp. I den første butikken gjorde jeg det. En bukse til 50 kroner! (Den var litt vel "pølseskinn" - men jeg tenkte at det kan gå seg til - kosta ikke mer enn en kaffelatte) Dama i butikken var så stresset på et kassaoppgjør som ikke stemte fra i går så hun "måtte bare" får gjort det før det begynte å komme folk. TABBE: karakterisere meg som ikke "folk". Men dama var søt og blid og som den forståelsesfulle og analytiske personen jeg er - så støttet jeg henne i situasjonen og gav utrykk for min forståelse for slikt. Dumt for henne egentlig - for hun kunne jo ha prakket på meg allverdens. Jeg var jo ute for å handle!

Så kom jeg i neste butikk. Jeg tok et kjapt overblikk over 70% stativene for nesten øyeblikkelig å gå over til "nyankommet" og full pris.  Jeg spurte en av de ansatte om litt størrelser og slikt - og hun svarte på det hun ble spurt om. Riktignok etter å ha sjekket at jeg faktisk ikke tok feil når jeg sa at størrelsen min ikke hang der! Lommeboka min måtte ha lyst "OPEN" men dama enset  meg ikke. Hun var ikke engang blid når hun snakket til  meg (hun snakket TILog ikke MED). Ikke engang etter at jeg hadde brukt tiden lenge og vel i prøverommet var hun i nærheten. Hva så om jeg trang en annen størrelse eller det var noe jeg lurte på. Nei da - mitt problem - da fikk jeg jo bare valse ut i lokalet å finne en ny størrelse da. So what, liksom.. ?
Er det mulig å ikke tenke mersalg når en dame midt i 40 årene, med "SHOPPING" nærmest tatovert i panna, leiter med lykt og lupe for å finne seg noe allright? Er det mulig å ikke føle den minste trang til å si : er det noe spesielt du har lyst på ? - den skjorta vi har her er fin til den jakken du har tatt med deg.. Vi har endel vi ikke har pakket ut enda - kanskje det kan være noe der? Hva i huleste er det salg og service er for noe for tida???

3. butikken stod det ei "blodfattig" jente som greit nok ikke spurte om noen ting. Jeg valsa rundt og plukka med meg det ene etter det andre. Det andre var en venninnegave. Jeg spurte om hun kunne ta et litt koselig "jentepapir" som jeg så hun hadde istedenfor et noen litt vel juleaktig.som hun hadde tatt før jeg rakk å reagere. Nei det kunne hun ikke fordi det andre papiret måtte hun ha til litt større ting. "Kanskje må jeg  plutselig pakke inn en pute eller noe - og tenkt om jeg da var tom for papir?"  ER DET MULIG?? Gjøre noe nummer ut av 30 cm papir!? Jeg gjorde ikke noe nummer ut av det men jeg tenkte i mitt stille sinn at du MÅ jo være blodfattig du som ikke har omløp!

Da orka jeg ikke flere butikker. (Det hele minte meg om da jeg måtte true meg til å få kjøpt 2 av spisestuestolene fra utstillingen slik at jeg kunne få kjøpt totalt 10 stykker som jeg trang!)

Jeg hadde fått så lite stimulering i form av mangel på service, hyggelige samtaler, gode blikk, ønske om å ville meg vel, det lille ekstra - at jeg dro hjem. Hjem til Bajas som logrer og er glad. Gir meg leken sin og håper han kan få noe tilbake. Han fikk det - for den som gir skal få! Bare så synd at ikke alle i salgsbransjen har skjønt det.

(Det er selvfølgelig endel som fortsatt yter eksemplarisk service - som har skjønt hva business handler om)

Om å ha folk til slikt...

Når jeg stod med hue oppi skurebøtta etter en skikkelig runde med han som suger hybelkaniner - og det fortsatt var sko, klær, jule- og bursdagspresanger som ikke var plassert i sitt rette element så tenkte jeg: Jo - jeg kunne veldig gjerne hatt folk til slikt: sette på plass, ordne, pynte, gjøre reint, tørke støv, lage mat, stryke tøy, lufte bikkja, hente og bringe, brøyte snø, rydde skau, klippe gress, lage lekker hage, skrape og male hus og uthus,  - rett og slett styre dette huset og gården her. Mange sier at de ikke kunne tenkt seg å ha folk rundt seg hele tiden. At de ikke ville hatt noe privatliv! Det hadde ikke gjort meg NOEN ting! Tenk så deilig at noen pusla og ordna - aldri et støvfnugg. Ikke jeg som måtte hjelpe til når "noen" ikke finner reine truser, bukser, utetøy, ikke har tatt med håndkledet fra rommet sitt etter siste dusjing - eller når det er tomt for dopapir fordi sistemann hadde "glemt" å hente nytt! For en befrielse det ville være! Da kunne jeg være kreativ, lese, sy, lage nye oppskrifter, gå på jobb, ha masse fritidsaktiviteter,  pynte meg fra morgenen av, gå på lunsj, ha venner og venninner på besøk og det ble ryddet opp etterpå!! Morten og jeg kunne dra og spise og drikke i byen - og bare ringe etter egen sjåfør når vi skulle hjem igjen! Vi kunne bare gjort ting vi syns var behagelig og moro!

Men - det hadde nok ikke vært bare moro. Det er jo strenge regler i arbeidsmiljøloven for slikt. Det nytter jo ikke å ha folk på kost og losji, knapper og glansbilder. De skulle jo hatt skikkelig lønn, tariffavtale, HMS-krav, sikkert rikelig med smuss tillegg for skitne truser, våt bikkje, sølete veier, vedfyring - for ikke å snakke om kvelds og nattillegg når poden og andre i huset skal hentes midt på natta! Tenk på de som skulle jobbet ute i skauen da! Måtte jo sikkert hatt ansatt en egen skogsforvalter som skulle ivareta alle lover og regler for hva man kan foreta seg i egen skog og holde styr på den som gikk og rydda der! Kunne jo ikke fått alt i en og samme person!? Det hadde eventuelt tatt lang tid før vedkommende kunne utføre alle oppgavene sine fordi han først måtte ta alle fagprøvene, sertifikater, sikkerhetskurs på ditt og datt for i det hele tatt å ha lov til å røre redskapene! Hadde vedkommende det fra før - så skulle det sikkert være etter- og videreutdanning og oppgradering og fornyelser. Da hadde nok pengekontoen vår vært tom - før vi hadde hatt glede av det hele. Da kunne vi jo ikke hatt det så moro! Sikkert mer frustrasjon enn glede. Kanskje var det mye innbyrdes intriger også - som ville vært fasinerende i starten men irriterende etterhvert.

Nei - jeg får heller drømme meg bort med Downton Abbey og tenke at det var den gang da.. Får nok gjøre jobben sjøl tenker jeg.

Hadde ikke trengt så mange, selvfølgelig. Halvparten kanskje :-)