Nok en gang blir jeg blir jeg stum av undring over hvor dårlig service det til tider er i enkelte butikker. I dag hadde jeg eslet meg på et kjøpesenter her i byen i håp om å gjøre noen røverkjøp. I den første butikken gjorde jeg det. En bukse til 50 kroner! (Den var litt vel "pølseskinn" - men jeg tenkte at det kan gå seg til - kosta ikke mer enn en kaffelatte) Dama i butikken var så stresset på et kassaoppgjør som ikke stemte fra i går så hun "måtte bare" får gjort det før det begynte å komme folk. TABBE: karakterisere meg som ikke "folk". Men dama var søt og blid og som den forståelsesfulle og analytiske personen jeg er - så støttet jeg henne i situasjonen og gav utrykk for min forståelse for slikt. Dumt for henne egentlig - for hun kunne jo ha prakket på meg allverdens. Jeg var jo ute for å handle!
Så kom jeg i neste butikk. Jeg tok et kjapt overblikk over 70% stativene for nesten øyeblikkelig å gå over til "nyankommet" og full pris. Jeg spurte en av de ansatte om litt størrelser og slikt - og hun svarte på det hun ble spurt om. Riktignok etter å ha sjekket at jeg faktisk ikke tok feil når jeg sa at størrelsen min ikke hang der! Lommeboka min måtte ha lyst "OPEN" men dama enset meg ikke. Hun var ikke engang blid når hun snakket til meg (hun snakket TILog ikke MED). Ikke engang etter at jeg hadde brukt tiden lenge og vel i prøverommet var hun i nærheten. Hva så om jeg trang en annen størrelse eller det var noe jeg lurte på. Nei da - mitt problem - da fikk jeg jo bare valse ut i lokalet å finne en ny størrelse da. So what, liksom.. ?
Er det mulig å ikke tenke mersalg når en dame midt i 40 årene, med "SHOPPING" nærmest tatovert i panna, leiter med lykt og lupe for å finne seg noe allright? Er det mulig å ikke føle den minste trang til å si : er det noe spesielt du har lyst på ? - den skjorta vi har her er fin til den jakken du har tatt med deg.. Vi har endel vi ikke har pakket ut enda - kanskje det kan være noe der? Hva i huleste er det salg og service er for noe for tida???
3. butikken stod det ei "blodfattig" jente som greit nok ikke spurte om noen ting. Jeg valsa rundt og plukka med meg det ene etter det andre. Det andre var en venninnegave. Jeg spurte om hun kunne ta et litt koselig "jentepapir" som jeg så hun hadde istedenfor et noen litt vel juleaktig.som hun hadde tatt før jeg rakk å reagere. Nei det kunne hun ikke fordi det andre papiret måtte hun ha til litt større ting. "Kanskje må jeg plutselig pakke inn en pute eller noe - og tenkt om jeg da var tom for papir?" ER DET MULIG?? Gjøre noe nummer ut av 30 cm papir!? Jeg gjorde ikke noe nummer ut av det men jeg tenkte i mitt stille sinn at du MÅ jo være blodfattig du som ikke har omløp!
Da orka jeg ikke flere butikker. (Det hele minte meg om da jeg måtte true meg til å få kjøpt 2 av spisestuestolene fra utstillingen slik at jeg kunne få kjøpt totalt 10 stykker som jeg trang!)
Jeg hadde fått så lite stimulering i form av mangel på service, hyggelige samtaler, gode blikk, ønske om å ville meg vel, det lille ekstra - at jeg dro hjem. Hjem til Bajas som logrer og er glad. Gir meg leken sin og håper han kan få noe tilbake. Han fikk det - for den som gir skal få! Bare så synd at ikke alle i salgsbransjen har skjønt det.
(Det er selvfølgelig endel som fortsatt yter eksemplarisk service - som har skjønt hva business handler om)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar