Å ha ”trua”..

Jeg hadde en fantastisk opplevelse  av nettopp det her om dagen.  

Jeg jobber i en arbeidsmarkedsbedrift. Ei ung jente ønsket seg inn i en spesiell bransje.

Hun hadde hatt sine utfordringer, ikke av veldig alvorlig karakter – men var allikevel blitt

litt usikker etter en tid utenfor arbeidslivet.

Jeg ordnet en hospiteringsplass innen faget. Det er alltid spennende i det første møtet

mellom den som skal jobbe og den som skal gi jobb. Er dette noen god match –

blir det noe av, er/blir det slik vi hadde tenkt.. ?

Arbeidsgiveren viste seg å være  ”Løsningsorientereren fra Himmelen”. Hun tok jenta til seg umiddelbart, delte av sitt nettverk for å skaffe ytterligere kompetansegivende arbeidspraksis og satt til og med jenta i kontakt med lønnede arbeidsmuligheter. Hun lånte henne attpåtil en hybel slik at hun letter skulle kunne komme seg til jobb da hun ikke hadde bil!! Det var som julekvelden for både jenta og meg. Vi satt der med tårer i øynene begge to! ”Er det sant”, sa jenta? Gjør du virkelig dette for meg? ”Jeg liker deg og har tro på deg”, sa arbeidsgiver. ”Jeg ser at dette vil du – jeg kjenner meg igjen i deg!”

Det var en gavepakke! Det var alt hva jenta kunne ønske seg – bare i løpet av 1 ½  times samtale! Er det ikke fantastisk hva vi  medmennesker er i stand til å få til med trua på den andre og trua på at vi selv er i stand til å bety en forskjell ved å dele med oss av det vi har av erfaring og muligheter?!

 Noen hadde en gang i tiden trua på at disse taksteinene ville komme til nytte..

 

Tenk om vi ikke hadde trua på at disse dagene kommer innimellom..?

Han her (Bajas), har alltid tru på at det er noe godt å få og at vi skal på tur hver dag :-)