Destinasjon Italia

Vi har ankommet et Italia som viser seg fra sin beste side. Det er sol, varmt, frodig og vakkert. Vi fløy til Pescara og kjørte noen timer Nordover langs Adriaterhavet. Det er 180 km sammenhengende strender på denne strekningen. Strendene variere mellom finkornet sand og strender med avslepne flate streiner. Dette er ikke noe typisk turiststed for annet enn Italienerne selv.
Underveis må vi ha litt lunsj. Vi stopper i en by som nærmest fremstår som folketom. Ikke rart finner vi ut - det er midt i siestaen 12:30-16:30! Ikke rart det går dårlig med økonomien litt lengre syd inEuropa!

Vi finner en hyggelig liten bar ved stranden. Nå begynner moroa: italiensken skranter..! Også jeg som har forberedt meg med en praktisk lommepalør: " hvordan lære italiensk på 15 minutter "- hver dag (i 20 år glemte de å si..) Men gutta på baren er velvillige og vi forhandler oss frem til pasta, vin og øl. Det smaker godt! En enkel pastarett kjennes som et gourmetmåltid.
Det er fantastisk å kjenne varmen omfavne kroppen og la føttene bevege seg i sanden Adriaterhavet holder mange og tyve grader. Feriefølelsen har kommet og vi nyter hvert minutt. Vi kjøper galatio og lærer at her kjøper man ikke 1-2-3 kuler, men etter størrelsen på begeret. Da kan man blande som man vil til begret er fullt. (Den varianten passer meg bra, for min mage blir mett før øyet). Vi skjønte det ikke før etter at vi hadde bestilt.

Vi reiser videre og kjenner for å gjøre unna noen mil. Vi tar av fra indre vei og ut på motorveien. Ikke like sjarmerende, men vi ser iallefall havet der vi suser avgårde i 130 km i timen i en liten snerten citroen C3. Bilen imponerer. Den er helt ny og som noe erfarne leiebil-brukere fryder vi oss over å ha vunnet en liten gevinst i kampen om "godbitene". Vi er til tider enkle sjeler..

Når vi ankommer byen Fano og Villa Guilia skjønner vi at vi har vunnet hovedgevinsten. Vi ankommer den vakre gården fra Napoleons tid ( han fikk den faktisk bygget til sin stesønn) seint på ettermiddagen. Den ligger der med sitt tårn, kapell, karnapper, sjalusier, antikviteter, platåer og terrasser oppi åskammen blant vinranker, olivenlunder, fiken og ferskentrær. Vi blir møtt av en ung søt dame som viser oss hvor vi skal bo. Det er vanskelig å beskrive atmosfæren her. Ord blir fattige. Det er bare rett og slett vakkert! Vi får servert en frisk, tørr, formfull hvitvin sammen med ferske fiken innrullet i lokal skinke på en av terrassene som er vendt mot druelunden, solsikkeåkre og havet. Dette er akkurat sånn vi vil oppleve - noe utenom styret med ozo og" talar ni svenska.."